14

Kidnappet, dag 2
Ok, det er min egen feil, jeg har valgt å gifte meg, og jeg har valgt å la mine venner organisere utdrekningslag, de vet hva jeg liker, nemlig frikjøring. Så etter et par raske bli-våken/edru turer med hjulbob blei vi frakta som en gjeng opp til bommen for så å gå til toppen av FAKKELMANNEN, den berømte rune-rissingen av en fakkelmann hugget i skogen på Øyer ved Hafjell. Våres guide, Erik Angvik underholdte oss med nyttig informasjon samtidig som han jagde oss oppover, oss: Ole N: frikjører, Rune W: trailsgud, Håkon “Arnold” politi/treningsfreak, Christian: kameramann og meg stor-i-kjeften-freerider. Vi kom til toppen og Erik begynner å advare oss mot løypa, og vi begynner å angre bittelitt. Så er det tide til å sette utfor. Stien er bratt og veldig krevende, stein og røtter som heller mot død og smerte, feildoserte svinger under mose. Det er den type sti som du konsentrere deg mindre om flyt og stil og mer om overlevelse. En tur som er litt hat egentlig. Som du gleder deg til er over, men som du må bruke alt du har lært om sykkel teknikker for å komme frem, pull-backs, manuals, bunnies, nose-wheelies og forsiktig, men hard, bremsing. Det er vanskelig å forklare hvordan det er å sykle sånt, men man starter som jomfru og 600m nærmere sjøhøyden er all uskylden vekk.
Skal vi gjøre det igjen? Hell YES! Det var noe av det mest ekstremt jeg har gjort i norge! Og en flott opplevelse i naturen med gode venner, noe jeg aldri skal glemme! Takks.

Vi gikk og gikk og gikk.
Spesielt imponerenede var 100kg Arnold på en 11 år gammel Kona med v-bremser