34

Statistikk

Odo: 72km, Total tid: 3t 42m, Tur distanse: 40,67km,

Tur tid: 2t 03m 17s, Gjennomsnittsfart: 19,79km/t,

Toppfart: 66,58km/t, Temperatur: 12c i skyggen,

Tid på døgn: kl.1530

Den siste turen...
My God xc er kjedelig! Seriøst jeg blir gææern.
I lang tid var det snakk om jeg skulle ha meg landeveissykkel, men jeg feiga ut i siste liten og tok en xc sykkel isteden(jada, noen har det kjipt, naaaht, jeg ville forklart mer, men det ville neppe vært så mystisk). Så det blei en DBS med XTR 27 gir (jeg som sjelden har flere enn 9), semi-slicks og Rock Shox demper med lock-out!! Helt anneledes enn det jeg er vant til. Første inntrykk er at den er rask, neste er at 50km/t på asfalt er skummelt! Styret er smalt, sete er høyt og dekkene truer med å eksplodere nårsomhelst. Den spiser kilometer til frokost, lunch og middag, med oppover bakker til snacks.
Så man kler seg i lycra, klicker inn på pedalene tar tak i barends’a og drar på tur. Den første blei ei mil, nummer to blei to, og gårsdagens blei 4. En rundtur der jeg dro sørover fra Hucker HQ mot Risør, og svingte mot høyre til jeg kom hjemmover fra Stabbestad. Sola varma, men vinden var kald, men da jeg fant et sted i ly blei det en Kvikklunsj og litt tenketid. Tja, er xc virkelig såå ille? Var ikke dette som jeg starta? På tur aleine, vekk fra mas, og opppussing, bare meg, sykkelen, natueren og mange mil å få unna før en varm dusj og en pen haug med mat... og tv hele kvelden uten noe dårlig samvittighet?
Back in the day, when I was young, og jeg hverken hadde førekort eller bil, heller ingen sted jeg ville heller være enn på sykkelen, eller sittende ved ett vann langt inn i skogen med litt sjokolade, saft og sol. Mine egne tanker som underholdning, og naturen som “hjem”.
Lycra er langt ifra pent, men det er praktisk og gir lite luftmotstand. Girene funket og blei brukt flyttig, lockout i oppover på asfalt, og nedover, 80mm med fjæring på grusen. Jeg vinga meg igjennom utforkjøringene og sto i oppoverbakkene. Lårene brant og lungene svei.
Endelig hjemme igjen og sykkelen blei trillet på plass og verdens beste kone lagde en porsjon velsmakende, sunn mat (seriøst god mat!) mens jeg dusjet slitne muskler. Et dokumentar og en film så var det leggetid, og mens jeg slepte meg opptrappa, pussa tenna og falt som en potetsekk ned på madrassen rakk, jeg å tenke: var det der xc? Alt jeg har lært å hate med sykling? Som jeg koste meg med idag? Neiei, Birkebeineren frista jo faktisk idag. Klart det virker kjedelig å bare tråkketråkketråkke, men det var digg å ha 4 mil under belte og litt farge på armer og bein.
To dager siden var jeg på fotoshoot for Ultrasport på dh og ht, ulovlige spots, masse kam’rater, kamera, blitz, action, en gang til MED MER skrens! Vi kjørte bil fra spot til spot, tok frem dyre sykler, kjørte på bakhjulet, hoppa og brukte skills og stil.
Redaktøren av Sykkelmagasinet spurte meg en gang om jeg ikke var “generelt interresert i sykkel” da jeg takka nei til landeveistur i Spania... kanskje jeg er det, bare fornekter det. Skal jeg sykle Birk’n? Ikke i år. Skal jeg sykle 4 mil igjen? Ja, for det blir jeg sprek av. Skal jeg barbere beina? HOLD NÅ AN!